. the Stories

Tema: . the Stories Tir Nov 06 2007, 10:09

Her skal jeg legge inn alle historiene jeg skrive... x]

Det var ikke min feil!
”Fin T-skjorte. Den kler deg.” hadde hun sagt og smilt vennlig til meg, da jeg sto bøyd for å fiske frem gymbuksen min. Jeg smilte tilbake, selv om jeg ble mer sint enn glad. Hun visste godt at den fikk meg til å se feit ut. Ikke at jeg ikke er det fra før! Magen min henger ut for buksekanten, som en stor melsekk. Der henger den og dingler, og viser seg frem for hele verden. Hun er slank, passer perfekt inn i alle klær og har ett nydelig ansikt, der hun går og viser seg frem. Hvem vil vel ha en stygg jente som meg, når hun er der? ”Vi skal ha utegym. Blir du med ut?” spurte hun vennlig. Jeg smilte til henne, men ristetpå hodet. Kunne hun ikke se at jeg tok på meg gymbuksen?

”I dag skal vi ha fotball!” sa gymlæreren. ”Still opp på rekke, så deler jeg
inn i lag.” Jeg passet på å ikke komme på lag med henne, den merra. Hun skulle alltid sentre til meg, når hun visste jeg helst ikke ville være med å spille. ”Kom igjen! Du klarer det!” sa hun alltid, på den søte, vennlige måten, som fikk det til å høres ut som om hun bare ville være snill med meg. Da jeg bommet på målet, sa hun (fremdeles på den søte, motbydelige måten) ”Det var dumt… Men du klarer det sikkert neste gang.” Hun bare måtte minne meg på at hun ville sentre til meg. ”Da er vi klare til å sparke fotball!” ropte gymlæreren, mens han delte ut vester til det motsatte laget. Jeg såg på mens hun trakk den knallgule vesten over hodet. Den fikk henne ialfall til å se litt mindre pen ut…

Ballen for opp i luften. Hun dempet den med foten, og tok den med seg fremover mot mål, gjennom den tette skogen av ben. Så scoret hun. Jeg klarte ikke redde den. ”Du! Det er liksom meningen at keeperen skal hindre ballen i å komme inn i målet” ropte en av guttene på det andre laget, og lo. De andre guttene lo med. Jeg kikket på henne. Hun smilte. Hun syns det var moro? Moro å se meg stå der, en rød tomat, med en mage som dinglet som en melsekk. Jeg plukket opp ballen, klar til å sparke den ut. Jeg samlet alle kreftene jeg hadde, og sparket ballen så hardt jeg kunne i hennes retning. I neste øyeblikk lå hun der på bakken med fjeset vendt ned i grusen…

”… så hun vil kanskje aldri se ut som før. Hun kommer forhåpentligvis tilbake om noen dager.” Sier læreren, og prøver så godt han kan å smile. Det er siste time. Jeg stirrer ned i boken min. Det var ikke min feil at hun snudde ryggen til akkurat da jeg sparket ballen. Det var ikke min feil at det lå en stein akkurat der ansiktet hennes traff! Hun terget, plaget og provoserte meg! Hun skulle alltid gå rundt å vise den perfekte kroppen sin. ”Hun fortjener å gå rundt med ett ødelagt ansikt… for resten av livet” mumler jeg til meg selv. Eller gjør hun…?